Hva er angst?
Angst er en generell betegnelse for flere ulike lidelser, som kan forårsake nervøsitet, frykt, årvåkenhet, og bekymringer. Disse lidelsene påvirker hvordan vi føler, tenker og oppfører oss, og kan manifestere seg som reelle fysiske symptomer. Intensiteten varierer fra milde bekymringer som er noe vage og urolige, til alvorlig angst som kan oppleves ekstremt hemmende, og i verste fall få en seriøs innvirkning på daglige gjøremål. De fleste mennesker opplever en viss generell tilstand av bekymring eller frykt før de skal konfrontere noe utfordrende, slik som eksamen, holde en tale, eller skal på jobbintervju. Disse følelsene blir likevel raskt rettferdiggjort og ansees som normale. Bekymringer blir antatt å gå over til angst når slike symptomer fører til vansker med søvn eller andre viktige funksjoner. Frykt er i utgangspunktet en normal følelse som har til hensikt å få individet til å reagere raskt i situasjoner som handler om overlevelse. Dette medfører en fysiologisk aktivering av det autonome nervesystemet, som gir symptomer slik som økt blodtrykk, hurtigere puls, svetting, økt åndedrett, og utskillelse av adrenalin (urolighet). Dette gjør kroppen for å kunne iverksette overlevelsesmekanismen «Fight or flight» (flykte eller kjempe seg ut av den opplevde faren). Dersom denne mekanismen settes igang uten at man vet hva som utløser den, så kan dette raskt utvikle seg til en opplevelse av et panikkanfall. Dette blir av mange beskrevet som det verste ved angsten, da tanker om død, sykdom og galskap raskt blir fremtredende. Kort sagt så oppstår angst når en reaksjon (bekymring eller frykt) ikke står i forhold til det som er forventet i en slik situasjon. Angst kan deles inn i flere ulike typer, hvilket blir kort beskrevet under.
Generalisert angst (GAD)
De fleste mennesker bekymrer seg, og dette er helt normalt. Ofte skjer i dette i situasjoner hvor vi skal gjøre noe nytt eller vanskelig, slik at vi kanskje får løst noen av problemene på forhånd. Dette er hverken farlig eller uvanlig. Det er mange teorier om hva generalisert angst er. En ting det helt klart ikke er, er en redsel for alt. Ingen er redd for alt. Kjennetegnet er kronisk overdreven og langvarig angst og bekymring over ikke spesifikke livshendelser, objekter, personer og situasjoner. De som lider av generalisert angst føler seg ofte redde, og bekymrer seg om helse, penger, familie, arbeid eller skole, men har vansker med å både identifisere hva som utløser frykten, og hvordan de skal kunne kontrollere den. Frykten er som regel helt ute av proposjoner i forhold til hva som normalt sett forventes i deres situasjon. Videre vil ofte mennesker med GAD forvente katastrofe og mislykket mestring, i slik grad at dette påvirker deres daglige funksjon slik som jobb, skole, sosiale aktiviterer, og relasjoner. I en epidemiologisk studie viste det seg at livstidsforekomsten av GAD var 6.1 % for kvinner og 2,4 % for menn (Kringlen, Torgersen & Cramer, 2001). Lidelsen opptrer også sammen med andre psykiske vansker (depresjon, sosial angst, og tvangstanker), og ca. 50 % av de med GAD har også depresjon.
Panikklidelse med agorafobi
Panikklidelse er en type lidelse som er karakterisert av korte eller plutselige anfall av intens frykt og årvåkenhat som fører til skjelving, hjertebank, forvirring, svimmelhet, kvalme, og pustevansker. Anfallene har en tendens til å komme svært brått, og når normalt sitt toppnivå i løpet av ca. 10 minutter, men kan også vare i flere timer. Panikklidelse oppstår vanligvis i etterkant av skremmende hendelser eller vedvarende stress, men kan også oppstå spontant. Et panikkanfall kan føre til at noen mennesker blir overdrevent oppmerksom på ulike kroppslige fornemmelser, og tolker dette som tegn på livstruende sykdom. Dette kan etterhvert utvilke seg til en hypersensitivtet med tendens til hypokonderi. I tillegg kan panikkanfall føre til at personen forventer fremtidige anfall, som kan føre til drastiske atferdsendringer for å unngå disse antatte anfallene i fremtiden. Lidelsen kan oppstå med eller uten agorafobi, som handler om frykt for å få et slikt anfall på spesielle steder (spesielt i offentligheten), samtidig som man ikke får hjelp. Livstidsutbredelsen av panikkangst ligger i Oslo på ca. 4,5 %, mens tallene for agoraforbi er ca. 6.1 % (Kringlen, Torgersen & Cramer, 2001).
Fobier
En fobi er en irrasjonell frykt, med påfølgende unngåelse, i møtet med et objekt eller situasjon. Fobier er forskjellig fra generalisert angst fordi en fobi har en fryktrespons som kan identifiseres med en spesifikk årsak. Frykten kan identifiseres som overdreven eller unødvendig, men likevel er personen ute av stand til å kontrollere angsten som oppstår. Det som utløser fobiene kan være så variert som fra situasjoner (tunneler, lukkede rom, høyde osv) til dyr (hunder, slanger insekter, osv.) og objekter (tannbehandling, sprøyter o.l). Livstidsutbredelsen av fobier er i følge Kringlen, Torgersen & Cramer (2001) på ca. 14.4 %.
Sosial angst
Sosial angst er en type sosial fobi som handler om frykt for å bli negativt vurdert av andre, eller en frykt for å bli ydmyket offentlig på grunn av impulsive handlinger. Dette inkluderer følelser som seneskrekk, frykt for intimitet, og frykt for å oppføre seg upassende. Denne lidelsen kan føre til at mennesker unngår offentlige situasjoner og menneskelig kontakt, slik at å leve normalt ikke lenger blir mulig. Dette er videre en av de vanligste angst lidelsene, og har en livstidsforekomst på ca. 13 %. Mer informasjon om sosial angst finner du i forumet.
Tvangslidelser (OCD)
Tvangslidelser er en angstlidelse karakterisert ved tanker eller atferd som er repetitive, stressende og påtrengende. De som lider av tvangsproblemer vet som regel at deres tvang er urimelig eller irrasjonell, men føler at det lindrer angsten de forventer skal komme. Ofte vil logikken til en med tavngslidelse oppfattes som overtro av andre, slik som å «måtte» gå i et bestemt mønster. De med tvang kan også utføre ting på en nesten ritualistisk måte, slik som å vaske hendene konstant, sjekke dører og ovner, eller mentale ritualer som telling.
Post traumatisk stress lidelse (PTSD)
Dette er en angstlidelse som er et resultat av tidligere opplevd traume, slik som militære kamphandlinger, voldtekt, kidnapping, eller en alvorlig ulykke. Personen må ha erfart, vært vitne til eller vært konfrontert med en hendelse som involverte faktisk død, trusse3l om død, alvorlig skade eller trussel mot fysisk integritet hos seg selv eller andre. PTSD fører ofte til påtrengende minner (eks: «flashback» eller gjenopplevelse i våken eller sovende tilstand), unngåelse (unngåelse av stimuli som minner om hendelsen), og kroppslig aktivering (forstyrret søvn, konsentrasjon) som om man er i fare. Studier fra USA har funnet livstidsforekomster av PTSD på ca. 6-8 %.
Separasjonsangst
Denne formen for angst er vanligst hos barn, og karakteriseres ved sterk angst når personen blir adskilt fra en person eller et sted som gir en følelse av trygghet. Noen ganger kan separasjonen resultere i panikk, og blir karakterisert som en lidelse når responsen er overdreven eller upassende.
Andre nevrotiske lidelser
Somatoforme lidelser (hypokonderi) og nevrasteni (utbrenthet). I tillegg til dette antas en av komponentene i spiseforstyrrelser å være underliggende angst.
Hva forårsaker angst?
Angstlidelser kan bli forårsaket av miljøfaktorer (traumer og stress), medisinske faktorer (alvorlig sykdom, bivirkninger av medisiner, mangel på oksygen), genetikk (kan være arvelig), kjemiske forbindelser i hjernen (abnormaliteter i ulike nevrotransmittorsubstanser), rusmiddelbruk (overdose amfetamin/cocain, og abstinenser fra heroin/benzodiazepiner) , eller en kombinasjon av disse. Det vanligste er at det utløses av stress i livene våre. Normalt sett er angst en reaksjon på krefter utenfor oss selv, men det er mulig å gjøre seg selv nervøs ved å engasjere seg i «negativ fortolkningsramme» – en tendens til å fortelle oss selv at det verst mulige alltid vil inntreffe.
Vanlige symptomer på angst.
Mennesker med angst utviser en rekke fysiske symptomer i tillegg til psykologiske karakteristikker som overdreven og urealistisk bekymring. Mange av disse symptomene er svært like de en person med fysisk sykdom ville opplevd, slik som for eksempel hjerteinfarkt, noe som igjen fører til videre bekymringer. følgende fysiske symptomer er forbundet med generalisert angst:
1. Skjelving
2. Magesmerter
3. Kvalme
4. Diarè
5. Hodepine
6. Ryggsmerter
7. Hjertebank
8. Nummenhet og stikking i armer og bein.
9. Svetting og rødming
10. Urolighet
11. Tretthet
12. Konsentrasjonsvansker
13. Irritabilitet
14. Muskelspenninger
15. Hyppig urinering
16. Vanskeligheter med å sove, eller hyppig oppvåkning
17. Lettskremt
For panikklidelse vil det i tillegg kunne oppstå symptomer på brystsmerter, pustevansker og svimmelhet. Når det gjelder PTSD vil det også kunne forekomme «flashbacks» og mareritt med gjenopplevelse av traumet, unngåelse av ting som minner om traumet (lukt, bilder, smaker, lyder osv), hyperårvåkenhet, samt mindre følelse eller motivasjon i forhold til fremtiden.
Behandling av angst.
Angst kan behandles medikamentelt (medisiner), psykologisk, eller uavhengig (selv). Hvilken behandlingsform en velger avhenger av årsaken til angsten, og hva pasienten selv foretrekker. Som oftest vil behandlingen bestå av en kombinasjon av psykoterapi, atferdsterapi, og medisiner. Noen ganger vil rusmisbruk, depresjon og andre sameksisterende tilstander ha en sterk innvirkning på den som skal behandles, slik at en stabilisering av disse bør gjøres før angstbehandlingen iverksettes.
Selvhjelp
I noen tilfeller kan angst og bekymringer behandles hjemme, uten tilsyn av profesjonelle helsearbeidere. Likevel bør dette begrenses til tilfeller hvor angsten er kortvarig, årsaken lett å identifisere, og hvor man kan unngå eller eliminere årsaken. Her følger noen øvelser eller handlinger en kan gjøre for å mestre denne typen angst:
1. Lær å mestre stress i livet ditt. Følg med på press og tidsfrister, og vær nøye med å ta deg pauser fra jobb og studier.
2. Tren på å puste med magen. Dette består i å puste dypt og rolig gjennom nesen, slik at luften kommer helt ned i magen. Pust deretter sakte ut gjennom munnen. Puster du dypt for lenge kan du oppleve å bli litt svimmel på grunn av det ekstra oksygenet.
3. Tren på å bytte ut den «negative fortolkningsrammen» med «mestrings-snakk». Lag en liste over de negative tankene du har, og skriv så en litste over positive og troverdige tanker som du kan erstatte dem med.
4. Forestill deg selv at du suksessfullt mestrer noe som bekymrer eller skremmer deg.
5. Snakk med en person som du syns er støttende.
6. Mediter og driv med yoga.
7. Ta et langt varmt bad.
8. Hvil i et mørkt rom.
Terapi
En standard metode for å behandle angst er samtaleterapi hos en psykolog eller psykiater. Dette kan være kognitiv-atferds terapi (CBT), psykoterapi, eller en kombinasjon av terapier (eklektisk). I for eksempel CBT er målet å endre pasientens tankemønster som har blitt assosiert med angst og vonde følelser. Denne terapiformen har to hovedbestanddeler: en kognitiv del som er ment for å begrense forstyrret tenkning, og en atferdsmessig del som skal hjelpe pasienten til å endre måten han/hun reagerer på det som utløser angsten. For eksempel vil behandling med CBT lære en pasient med panikkanfall at panikk ikke er det samme som et hjerteinfrakt. De som har tvangslidelser mht renslighet vil kanskje bli eksponert for å få skitt på hendene, og deretter gradvis vente lengre før de vasker dem. En pasient med PTSD vil kanskje jobbe sammen med terapeuten for å gjennomgå traumet i trygge omgivelser, slik at angsten det fremkaller blir mindre etter hvert. Eksponeringsbaserte terapiformer som CBT jobber spesielt med å eksponere pasienten for det de fryker, slik at de blir desensitivert i forhold til angstutløsende situasjoner.
Medikamentell behandling av angst
Medisinske behandling av angst bruker flere ulike typer av medisiner. Om det er en medisinsk tilstand som forårsaker angsten vil legen bruke medisiner eller andre inngrep, som spesifikt er myntet på å normalisere tilstanden. Ofte vil likevel medisiner som antidepressiva (Prozac, Cipralex, Zoloft o.l), benzodiazepiner (Valium, Xanor, Sobril, Flunipam, Rivotril o.l), tricykliske antidepressiva (Anafranil, Tofranil o.l), og betablokkere brukes for å kontrollere fysiske og psykiske symptomer. Historisk har det vært vanlig å bruke benzodiazepiner til behandling av angst, men bruken har heldigvis avtatt de siste årene. Dette fordi man har funnet støtte for at benzodiazepiner er meget avhengighetsskapende, samt at det på sikt kan gi mer angst. Medisinsk behandling av angst vil uansett bare ta bort symptomene, men ikke ha en helbredende effekt i seg selv. Det anbefales derfor aldri behandling av angst med medisiner alene, og det bør være en kortvarig intervensjon med en nedtrappingsplan.
Hvordan forebygge angst?
Til tross for at angstlidelser ikke kan forhindres, så er det måter du kan redusere risikoen for å få det, og metoder til å kontrollere eller redusere symptomene på. Noen anbefalinger inkluderer:
1. Reduser inntaket av koffein, te, cola, og sjokolade.
2. Skjekk med en lege eller farmasøyt før du kjøper naturprodukter, for å se om de inneholder kjemikalier som kan bidra til angst.
3. Regelmessig fysisk trening.
4. Prøv å opprettholde et sunt og ernæringsriktig kosthold.
5. Ha et regelmessig søvnmønster.
6. Søk støtte og terapi etter en traumatisk eller forstyrrende hendelse.
7. Unngå alkohol og cannabis.