Depresjon og tristhet

Alle føler seg nedfor av og til, men depresjon er noe annet enn dette. Depresjon oppleves ofte som en nedadgående endring i stemningsleie, som etter hvert blir svært belastende og dermed får en betydelig innvirkning på opplevd livskvalitet. Hvem blir deprimert? Sårbarhet for depresjon forekommer dersom du er kvinne, tidligere har hatt depresjon, har et nært familiemedlem med depresjon, har forsøkt selvmord, mangler sterk sosial støtte, opplever opprivende eller stressende livshendelser, eller misbruker rusmidler eller medisiner. Depresjon er også den psykiske lidelsen som forekommer hyppigst, og rammer omtrent 7-12% av alle menn og 15-25% av alle kvinner i løpet av livet (fhi.no). De gode nyhetene er at de aller fleste som rammes av depresjon, faktisk blir helt bra igjen.

Opplevelsen av depresjon

Dersom du lider av depresjon, kan du kanskje kjenne deg igjen i en følelse av å være fanget i din egen tristhet, og kjenne at du ikke klarer å forestille deg hvordan du skal kunne bli glad igjen. Psykologer beskriver dette ofte som å leve livet med en følelse av håpløshet, og at man er hjelpesløs i forhold til å skulle endre på dette selv. Noen mennesker begynner å miste søvnen, mens andre kanskje sover hele dagen. Du begynner kanskje å oppleve mindre glede i hverdagen, og føler at appetitten begynner og bli redusert. Etter hvert kan det komme en følelse av verdiløshet, og i alvorlige tilfeller kanskje også tanker om at andre vil ha det bedre uten deg. I alle tilfeller så er depresjon en destruktiv psykisk lidelse. I ekstreme tilfeller kan det føre til at mennesker ikke klarer å jobbe, isolerer seg fra andre og ikke klarer å være sosial, eller ikke engang klarer å ta vare på seg selv (stå opp, spise, vaske seg, osv). Alt for mange opplever at depresjon er ”normalt” i deres hverdag, så det er ikke alltid så lett å se at andre sliter med humøret. I tillegg føler ofte deprimerte mennesker seg lite attraktive eller verdiløse, og har en tendens til å holde problemene for seg selv, for å ikke belaste andre med sine vansker. Mennesker som er deprimerte lider derfor ofte alene i stillhet, uvitende om at det går an å oppsøke hjelp. I dag fins det mange klinisk dokumenterte metoder for å behandler depresjon. Om du føler deg deprimert så trenger du ikke å lide i stillhet, eller lide i ensomhet. Jeg anbefaler på det sterkest å si ifra, slik at du kan gi deg selv sjansen til å få en bedre fremtid.

Er jeg deprimert?

Depresjon kan variere i grad fra mild til alvorlig, og kjennetegnes primært av depressivt stemningsleie, interesse- og gledesløshet, samt økt trettbarhet. I tillegg til dette kan man også ha symptomer som:

• redusert konsentrasjon og oppmerksomhet,
• redusert selvfølelse og selvtillit
• skyldfølelse og mindreverdighetskomplekser
• triste og pessimistiske tanker om fremtiden
• tanker om selvmord eller selvskading
• søvnforstyrrelser
• redusert eller økt appetitt.

For å avgjøre om du har depresjon, og om du trenger behandling av psykolog, kan du se på noen av de diagnostiske kriteriene for depresjon som er nevnt i avsnittet over. Dersom du har to av de primære kriteriene, og i tillegg har to av tilleggssymptomene, vil du kunne oppfylle kravene til depresjon. Symptomene skal også være til stede det meste av dagen nesten hver dag i mer enn 2 uker før det kalles en depresjon. Du kan også ta en forenklet test for depresjon og angst, som er en symptomsjekkliste basert på HSCL-25, og sier noe om du bør oppsøke profesjonell hjelp. Vær likevel oppmerksom på at det å sette en diagnose basert på symptomer er en kompleks prosess, som ikke tar hensyn til hvorfor du føler deg deprimert, og heller ikke gir opplysninger om hva slags behandling du trenger. Du bør derfor snakke med noen i helsevesenet, slik som lege, psykolog, eller psykiater, dersom du eller noen du er glad i føler flere av symptomene som er beskrevet ovenfor.

Hva er det som ikke er en depresjon?

Dersom symptomene på depresjon har blitt forårsaket gjennom tap av en person som sto deg nær (sorg etter tap), vil dette normalt sett ikke bli behandlet som en depresjon. Det er faktisk normalt å bli lei seg dersom man opplever å miste noen man er glad i. I løpet av noen måneder (3-6 måneder) normaliseres vanligvis sorgreaksjonene, selv om oppblussing av savn og fortvilelse kan forekomme i kortere perioder også senere. Dersom sorgen likevel skulle bli mer eller mindre permanent eller kronisk, hvilket vil si fortsatt markant deprimert med funksjonssvikt (eks: arbeidsuførhet) etter 3-6 måneder, er betegnelsen sorg komplisert med en depresjon mer korrekt. Naturlig sorg har da blitt til depresjon ved at sorgens følelser og sorgens naturlige aktiviteter, dvs. gråt, samtale, samvær og trøst ikke forekommer.

Tilstander med depressive symptomer som er klart forårsaket av rusmiddelbruk (slik som alkohol, narkotika, og medisiner inkl p-piller), vil normalt sett heller ikke bli karakterisert som depresjon. Dette gjelder også dersom den depressive episoden er utløst av en medisinsk tilstand. Til slutt vil ikke depresjon bli diagnostisert dersom du har andre humørsvingninger, slik som mani (som inntreffer ved bipolar lidelse), eller dersom det depressive humøret kan bedre forklares av andre psykiske lidelser, slik som for eksempel psykose.

Behandling av depresjon

Behandlingen skal hjelpe deg til å redusere din sykdomsfølelse og øke lysten på livet. Formålet er også å forebygge at du blir syk igjen, samtidig som det er et mål at behandlingen gir deg minst mulig ubehag og plager.

Psykoterapeutisk behandling

De aller fleste opplever at det kan være godt å snakke med andre om sine problemer. Dette er utgangspunktet for all psykoterapi, selv om teoriene bak de ulike terapeutiske retningene kan være svært forskjellige. Enhver form for samtaleterapi har til hensikt å undersøke hva som er årsaken til din depresjon, og samtidig skape muligheter for deg til å bli bedre kjent med ditt eget følelsesliv. Om terapeuten er psykiater, psykolog, psykoterapeut eller en annen helsefaglig person, vil vedkommende forsøke å hjelpe deg til å bearbeide vanskelige tanker og følelser. Har du ingen helsefaglig person til rådighet, kan mennesker som er gode lyttere også være til hjelp dersom du klarer å åpne deg. Samtaleterapi har vist seg mest effektivt ved milde til moderate depresjoner, som ofte oppstår som en reaksjon på vanskelige og triste omstendigheter i tilværelsen, men som gjør at en stort sett fortsatt klarer å holde seg gående. Dersom din depresjon er av svært alvorlig grad (alvorlige selvmordstanker og følelse av håpløshet), bør du ta kontakt med legevakten, eller annet akuttpsykiatrisk offentlig tilbud.

Medikamentell behandling

I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å vurdere samtidig bruk av antidepressiva og samtaleterapi. Medisiner bør ikke brukes som eneste behandlingsform, da de ikke fjerner depresjonen, men bare demper symptomene. Din lege, i samråd med behandler, vil kunne hjelpe deg med å vurdere om det kan være nyttig for deg å bruke slike medisiner. Virkningen av antidepressiva kommer gjerne etter 2 til 4 uker, og du må vanligvis bruke medisinene i 3-6 måneder for å unngå tilbakefall.
Antidepressiva deles gjerne inn i tre hovedgrupper:

1. Serotonin-reopptakshemmere (SSRI-medikamenter).

For tiden finnes følgende preparater på markedet: Fluoxetin®, Fontex®, Cipramil®, Citalopram®, Cipralex®, Paroxetin®, Seroxat®, Sertralin®, Zoloft®, Escitalopram®, og Fevarin®.

2. Monoaminoksidase-hemmere.

Preparater på det norske markedet: Aurorix® og Moclobemid®.

3. Trisykliske antidepressiva (TCA)

De vanligste trisykliske antidepressiva er: Anafranil®, Klomipramin®, Noritren®, Sarotex®, Sinequan®, Surmontil®.

Andre antidepressiva.

I tillegg kommer antidepressiva med litt ulike virkningsmekanismer: Cymbalta®, Edronax®, Efexor®, Venlafaxin®, Mirtazapin®, Mianserin®, Tolvon® og Remeron®.

Mer om medikamentell behandling:
www.lommelegen.no/
www.apotek1.no/

Forebyggende tiltak

Når det gjelder forebygging av depresjon, er det hensiktsmessig å tenke på råd som generelt forebygger psykiske problemer. Trening, kosthold og generell livsstilsendring kan i veldig mange tilfeller virke fremmende på opplevd livskvalitet, og bør alltid vurderes dersom du opplever psykiske vansker. I forhold til psykologisk behandling, så har Folkehelseinstituttet (fhi.no) funnet god støtte for at kognitive individrettede metoder er effektive når det gjelder forebygging av depresjon. Det er ikke like godt dokumentert hvilken effekt andre psykologiske metoder har, som psykodynamiske og interpersonelle metoder.

Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon:
www.helsedirektoratet.no/