-
AuthorPosts
-
juni 15, 2013 at 09:18 #437
Jeg er en 24 år gammel jente som sliter med å forstå hva som skjer med meg og hvorfor det skjer. Fra jeg var liten og til voksen alder har jeg alltid vært en jente som har bein i nesa, veldig sjelden gråter og som aldri har vært noe veldig emosjonell av meg. Jeg har hatt en veldig fin barndom, og ikke opplevd noen traumatiske opplevelser.
Så, når jeg var rundt 22 år og studerte på universitetet (studier: sosialt arbeid) ble jeg plutselig gravid, det endte med at jeg måtte ta abort. I tiden jeg var gravid merket jeg at jeg plutselig ble veldig følsom av meg, jeg gråt veldig lett, spesielt når jeg leste artikler som var triste eller så triste filmer på TV. jeg begynte også lettere å gråte når ting gikk meg imot. Folk flest tenker nok at det hadde sammenheng med at jeg var gravid og var i en tøff periode, men jeg følte egnetlig ikke at dette med å ta «abort» var SÅ ille. jeg tror av en eller annen grunn ikke at det var det som gjorde det. Men jeg har jo hørt at det skjer en del med hormonene når en er gravid som kan gjøre noe med emosjonene.
Også når aborten var gjort, og jeg kom tilbake til den vanlige hverdagen, har jeg helt frem til i dag kjent på det å være så veldig følsom av meg. Jeg gråter så UTROLIG lett, og det er utrolig plagsomt. Jeg tolererer ikke motgang i det hele tatt omtrent, og ser ofte at jeg gråter uten å klare å holde det igjen. Det er utrolig flaut i sosiale situasjoner, men jeg klarer ikke å kontrollere det. Og jeg forstår ikke hvorfor dette skjer og hvorfor dette plutselig har kommet og blitt et problem? Da jeg aldri hadde dette problemer i mine yngre år før jeg ble gravid..
Hvis noen klarer å svare meg på noe av dette hadde jeg vært utrolig takknemlig. Jeg føler generellt ikke at det er noe spesielt nå som har gjort at jeg har det mer tøfft enn mine yngre år. Men jeg kjenner jeg så gjerne vil finne ut hva dette er og hvorfor det skjer.. Er det mulig å bli kvitt dette problemet?
juli 30, 2013 at 13:45 #452Hei SH.
Beklager for sent svar, men forumet har vært nede i ca. 3 måneder, og kom først opp igjen i dag. Først og fremst så vil jeg bare forsikre deg om at alt kan endres, dersom det ikke har skjedd en biologisk forandring i din kropp etter graviditeten. En endring skjer nemlig aldri tilfeldig. Siden dette kom nettopp etter aborten, er det nærliggende å tro at dette i det minste var en utløsende faktor. Det er liten tvil om at hormoner innvirker på vårt humør, og dette kan være en effekt som kan vare. En lege vil nok bedre kunne svare deg i forhold til det biologiske, så i den sammenhengen vil jeg anbefale deg å oppsøke din fastlege.
I forhold til det psykiske, så forteller du at din oppvekst har vært fin, at du ikke var spesielt emosjonell av deg, hadde bein i nesa, og ikke gråt mye. Dette betyr ikke at du ikke har hatt sterke følelser. Alle mennesker opplever sterke følelser, og en gang må jo være den første, noe som ofte inntreffer i oppveksten. Disse følelsene fungerer ofte som grunnlaget for å sammenligne følelser senere. Det å ikke oppleve følelser spesielt sterkt i sin oppvekst, kan også føre til at vi blir dårligere i stand til å takle emosjonelt belastende hendelser senere, slik en graviditet og abort kan være. Vår psyke har også et immunforsvar, som trengs å styrkes når vi vokser opp. Helt fravær av motstand, eller ignorering av følelser, kan medføre at vi blir mindre gode til å takle dette i voksen alder. En måte du kan trene på dette som voksen, er å lære deg å regulere følelsene på en hensiktsmessig og moden måte. Dette kommer oftest gjennom erfaring, spesielt ved å stå i følelsene når de kommer, og ikke tenke at de er upassende eller plagsomme. Følelser er jo helt naturlige overlevelsesmekanismer, som du kan lese mer om i bloggen. Følelsene er litt slik som været, de skifter til stadig, og går fra en tilstand til noe annet. Når du aksepterer dette, og tåler å være i dem, så vil du på sikt oppleve bedre regulering. Gråt i seg selv tolkes ofte som tristhet, men kan også utløses av andre følelser, slik som glede, sinne, frykt, osv. Det er opp til din hjerne å tolke hva de ulike følelsene handler om, og hva som utløser dem. Håper dette gav deg noen svar.mvh
Psykologen
-
AuthorPosts
You must be logged in to reply to this topic.
