Hei Coffeeholic.

Så utrolig bra å høre at du nesten har blitt kvitt denne angstfølelsen. Sosial angst er faktisk den hyppigste forekommende angstlidelsen, og man regner normalt med at ca. 13 % av befolkningen vil rammes i løpet av livet (Kringlen, Torgersen & Cramer, 2001). Det at du har kommet deg nesten bort fra dette, er veldig bra gjort, da sosial angst sammenliknet med andre angstlidelser og depresjon har mye mindre potensiale for  spontan bedring. Ofte kan sosial angst vare hele livet dersom det ikke behandles, og fører både til arbeidsuførhet og nedsatt livskvalitet (Kessler, 2003). Selve kjernen i lidelsen kjennetegnes av frykt for å fremtre som rar eller oppføre seg ydmykende eller upassende i ulike sosiale situasjoner, og dermed bli vurdert negativt av andre. Man er rett og slett redd for å dumme seg ut. Dette kan oppstå i de fleste situasjoner (4 eller fler) hvor en føler seg utsatt for andres oppmerksomhet (genralisert sosial angst) eller i en eller noen få situasjoner (spesifikk sosial angst). To komponenter er sentrale i sosial angst: interaksjonsangst (frykt for å bli avslørt som mindreverdig i sosiale situasjoner) og prestasjonsangst (frykt for å ikke prestere noe fremfor andre). Slike opplevelser kan oppstå allerede i barndommen i følge en nyere norsk undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. En sosial angstopplevelse kan i verste fall utløse panmikkanfall i de situasjonene hvor en føler seg mest utsatt (Berge & Repål, 2009). Det er også viktig å huske på at angst er i stor grad forbundet med to risikofaktorer generelt. Den første er en antakelse om hvor stor sannsynlighet det er for at det en frykter faktisk inntreffer i fremtiden, og det andre er en antakelse om hvor ødeleggende  eller belastende en slik hendelse kan bli. For mange skjer ikke en endring i opplevelsen av frykt eller angst før en får en mer realistisk oppfatning av hvor skadelig en hendelse faktisk er hvis den noen gang inntreffer. Det å teste ut egne fordommer og stereotypier om mulige fremtidige  katastrofer er en viktig del av angstbehandling. For sosial angst kan dette være litt vanskeligere.

En av de viktigste faktorene for opprettholdelse av sosial angst, er at personer med en slik problematikk ofte benytter seg av en annen type informasjon enn andre personer. De fleste mennesker tolker sosiale situasjoner utfra objektiv informasjon som kan vurderes av alle, mens de med sosial angst ofte bruker subjektiv informasjon som bare hun/han har tilgang til. Dette medfører at personen med sosial angst tror mer på sin indre opplevelse av hendelsen enn det andre sier de opplever. Følgende faktorer er med på å opprettholde sosial angst:

1. Aktivering av antakelser: På bakgrunn av tidligere erfaring har personer med sosial angst utviklet antakelser om seg selv og verden som bidrar til å utløse, forsterke og vedlikeholde angst. Eks: «Jeg må alltid ha noe fornuftig å si, Jeg er rar og annerldes, Andre vil se at jeg svetter», osv. Det å utfordre sine egne sterotypier og antakelser, for slik å se om det en frykter faktisk inntreffer og gir katastrofale følger, vil kunne endre synet på at sosiale situasjoner er farlige.
2. Endringer i oppmerksomhet: Personer som antar at de blir vurdert negativt av andre har en tendens til å flytte oppmerksomheten innover, og mister derfor verdifull objektiv informasjon. Det personer med sosial angst ser er bare et bilde av angsten de selv opplever og det de frykter at andre ser. Det å fokusere på objektiv informasjon, slik som situasjonsfaktorer, vil kunne forebygge slike endringer i oppmerksomhet.
3. Trygghetssøkende atferd: Trygghetssøkning handler om å forebygge eller begrense de fryktede katastrofene, både mentalt og i form av ulike handlinger. Denne formen for kompensasjon kan ofte forsterkes ved at man tilskriver tilpasningene som årsak til at katastrofen ikke inntreffer, og dermed opprettholdes frykten. Trygghetssøking kan også utløse det man frykter ved at man tiltrekker seg oppmerksomhet gjennom slik atferd, gjennom at oppmerksomheten brukes i for stor grad til å trygge, heller enn å følge med. Ved å ikke bedrive trygghetssøkende atferd, vil den med sosial angst kunne få en reell vurdering om katastrofen faktisk intreffer.
4. Kroppslige og psykiske symptomer: Sosial angst er forbundet med sterk fysiologisk aktivering (autonom aktivering: svetting, økt pustefrekvens, høyere puls, o.l). Slike symptomer kan ofte føre til en oppfatning av at en ikke møter kravene om ønsket standard for sosial atferd. Disse symptomene kan få en overdreven betydning, og personen blir overfølsomme for slike endringer. De fleste emosjonelle opplevelser er forbundet med en slik aktivering, og er derfor en normal del av sosialt samspill. Å skille hvilke følelser som aktiveres når, og ikke minst hvorfor, kan være med å hjelpe i slike situasjoner.
5. Fortolkning av ytre sosiale signaler: Gjennom å rette oppmerksomheten innover, begrenses muligheten til å se de sosiale signalene i situasjonen. Dette forsterkes også av at informasjonen er forutintatt i negativ retning, og de få signalene som faktisk en får med seg blir derfor husket som negative. Dette medfører at sosiale situasjoner oppleves som farlige. En måte å motvirke dette på er å «ta av seg de negative brillene», og rette oppmerksomheten mot det som skjer «her og nå», i stedet for å ligge i forkant. Du vet jo tross alt ingenting om fremtiden, annet enn antakelser basert på tidligere opplevelser i fortiden, under helt andre omstendigheter og forutsetninger.
6. Prosesser før og etter en sosial situasjon: Før: Mennesker med sosial angst bruker mye tid på å forberede seg til å ikke skape det de oppfatter som sosiale skandaler. Dette gjøres i beste mening, men har en motsatt effekt. Det å hele tiden minne seg selv på hva som tidligere har gått «galt», utsetter en sin indre fantasi for konstante opplevelser av angststimuli de tidligere opplevede i situasjonen. Dette vil igjen føre til at man gruer seg mer og mer for at en slik situasjon igjen vil inntreffe, og gir ennå sterkere tendens til å rette fokus innover. En måte til å motvirke dette på er å heller se for seg hvordan det kommer til å gå bra neste gang, og således aktivere mestringsfokus. Etter: Det å forlate eller komme seg unna en sosial situasjon betyr ikke nødvendigvis at angsten blir helt borte, selv om den opplevde faren er over. En person med angst vil ofte ikke få med seg viktig informasjon, og har således en svekket evne til å kunne bearbeide det som egentlig skjedde. Det viktigste informasjonen de går glipp av er om de har blitt godtatt for den de er, eller ikke. Det personer med sosial angst gjør i etterkant er heller å føle på hva som gikk galt. De føler nå at de nok en gang har fått bevis på sin egen utilstrekkelighet. Det som har skjedd er historie, og den skal vi bruke til læring. Dette har liten hensikt dersom vi ikke objektivt får med oss det som er viktig. Et tips i denne sammenhengen kan være å spørre andre, eller få tak i objektiv informasjon på annen måte (Eks: se på bilder eller videoopptak). Dersom dette er umulig, er det best å se bort fra hendelsen, og heller være oppmerksom når en ny oppstår.

Ofte er overdrevent høye standarder og perfeksjonisme, og manglende evne til å etterleve slike standarder det som danner grunnlaget for sosial angst. Først når personer med sosial angst tør å senke skuldrene og heve blikket, kan de beskue og dele den sosiale virkeligheten med andre og dermed begynne å endre uhensiktsmessige antakleser som bidrar til å opprettholde lidelsen (Berge & Repål, 2009).

Håper dette var til hjelp. Dersom du fortsatt opplever at angsten er svært plagsom bør du kanskje vurdere å oppsøke profesjonell hjelp fra en psykolog eller psykiater i nærheten av der du holder til.

mvh

Psykologen

• This reply was modified 7 years ago by  Psykologen.

Hei igjen Coffeeholic.

Som du sier så har det å følge de punktene jeg har satt opp i innlegget over tatt deg flere år. Dette er jo ikke uvanlig, da sosial angst også kan ha blitt til over flere år. Det viktigste i kampen mot sosial angst er hele tiden å utfordre deg selv og dine bekymringer, og aktivt søke informasjon i de ulike situasjonene. Når du har hatt et slikt problem lenge, så kan det av og til føles som om det plutselig oppstår igjen. Dette handler sannsynligvis om at du ikke helt får med deg hva i ulike situasjoner som utløser frykten, og således opplever den som uavhengig.

I forhold til hvordan du kan «snappe» ut av en slik situasjon, så handler dette om hvordan en generelt kan mestre «angst anfall». Angst handler ofte om en overdreven fryktrespons, som ikke står i forhold til trusselen. I slike sammenhenger vil kroppen aktivere ditt autonome nervesystem («fight- or flight-response»), som ofte oppleves i form av høyere puls, økt blodtrykk, svetting, adrenalin, og raskere pusting. Det første tipset i denne situasjonen er å huske å puste. Når du aktiverer det autonome nervesystemet vil dette raskt kunne oppleves som ubehag, da kroppen må bruke mer energi enn normalt. Det å puste ut med magen (bli kvitt CO2) er faktisk viktigere enn å trekke pusten inn, da dette skjer automatisk. Dette gjør at cellene i kroppen produserer energien som trengs mer effektivt, og kan raskt dempe ubehaget. Det neste du kan gjøre er å tenke på et hyggelig og beroligende minne, slik at du tar bort fokus fra eventuelle skremmende tanker «der og da». På denne måten kan du kanskje stoppe angsten, slik at du får tid til igjen å rette oppmerksomheten mot hva det var som skapte følelsen i deg, og dermed kan benytte deg av metodene slik de ble beskrevet i forrige innlegg. Stå på videre, og tenk på at dess flere slike situasjoner du takler, dess bedre vil du være i stand til å håndtere dem. Livet vil uansett bestå av en del ubehag, og det er helt normalt. Det er ikke et spørsmål om hvordan du har det, men hvordan du tar det.

Rent forebyggende vil det å aktivt søke etter og delta i støttende sosiale miljøer være en effektiv måte for å håndtere sosial angst. Det å delta i miljøer hvor du kan møte andre med samme interesser som deg, vil kunne gi deg gleden av å gjøre noe sosialt og meningsfullt, samtidig som du også kan jobbe med dine kommunikasjonsferdigheter. Dette fordi gode relasjoner oppnås gjennom tydelig kommunikasjon og emosjonell intelligens (kunne oppfatte egne og andres emosjonelle signaler). Spesielt viktig er det, dersom du syns det er vanskelig å knytte varige og trygge relasjoner til andre.

Håper dette var til noe hjelp.

mvh

Psykologen